|
Hva
skjer når du får i deg for lite vann?
Når
kroppen får lite vann, prøver den å begrense tapet gjennom pust,
slimdannelse, urin og svette. Det er spesielt
tørre slimhinnene som skaper problemer. De
finnes mange steder i kroppen, og er bl.a en viktig del av vårt
immunforsvar.
Dette
er noen av konsekvensene:
Fordøyelsen
er helt avhengig av væske for å kunne fungere. Spesielt hvis en spiser
mye fiber er det viktig å tilføre nok væske. Lite
væske gir forstoppelse, hard avføring og hemoroider. Dette igjen kan føre
til muskelsmerter, hodepine etc. Hvis slimhinnene i magesekken blir tørre,
øker risikoen for magesår. Alle
disse problemene øker igjen risikoen for mer alvorlige sykdommer i fordøyelsessystemet.
Vi
mister flere glass vann om dagen gjennom pusten. Om vinteren når det er tørt
og kaldt ute, og oppvarmingen inne tørker ut luften mister vi enda mer
fuktighet. Kroppen må fukte
luften før den når lungene og det skjer ved hjelp av slimdannende
membraner fra nesen ned til bronkiene. Når det blir lite fuktighet, blir
dette slimlaget tørt og irriterer lungene. Dette
fører i sin tur til at lungene reagerer mer på f.eks støv og sigarettrøyk,
og blir mindre motstandsdyktige mot virus og bakterier. Resultatet
kan bli tørr hoste og bronkitt. Astmatikere og de med kronisk bronkitt
vil kunne oppleve at slimet blir mindre seigt og lettere å få opp hvis
de øker vanninntaket. Konstant
nysing, nesblødninger og press i bihulene med hodepine er andre
konsekvenser av tørre slimhinner i luftveiene. Mange
opplever også forverring av allergiske symptomer når de drikker lite.
Huden
er vår ”tredje lunge”, og mye væske fordamper gjennom porene i
huden. Når huden blir tørr pga væskemangel, kan den klø og bli
irritert og ømfintlig. Det er via urinen toksiner, eller giftstoffer
skilles ut. Når du drikker lite, blir det dannet lite urin, og mindre
toksiner blir skilt ut. Vannløselige toksiner kan ikke skilles ut via avføringen,
og må derfor elimineres på andre måter, f.eks gjennom huden. Det
betyr at de først og fremst må fraktes rundt i kroppen på vei ut, og
kan da forårsake hodepine og tretthet. Når kroppen prøver å kvitte seg
med disse stoffene via huden, kan den reagere med kviser og eksem.
Urinveissystemet
er også rikelig forsynt med slimhinner, og vil likeså få problemer ved
for liten væsketilgang. Gjentatte
urinveisinfeksjoner og irritert blære er noen av følgene. Høyt
blodtrykk, reumatisme, diabetes og kolitt er andre sykdommer som hevdes å
ha med lavt vanninntak å gjøre.
Vannkvalitet
Når
vi vet hvor viktig vann er for oss, skjønner vi også at det bør være så
rent som mulig. De skandinaviske landene har stort sett brukbart
drikkevann, selv om kvaliteten har blitt mye verre de siste årene. Vi som
bor i Spania er vant til å kjøpe vann på flasker, fordi springvannet
inneholder mye kalk, klor, tungmetaller og bakterier.
Men det er meget varierende kvalitet også på vannet vi kjøper.
Det
kan lønne seg å få tatt en analyse av springvannet, slik at en får
klarlagt om det inneholder så høye konsentrasjoner av skadelige stoffer
at det er helsefarlig å drikke det på sikt. Vil du gjøre noe for å
forbedre kvaliteten på vannet har du mange muligheter.
Det
aller enkleste er de små ”teposer” som legges i en mugge med vann og
fjerner klor og stabiliserer pH-verdien. Noen typer skal også ta bort
bakterier og kvikksølv, og tilfører kalsium og magnesium. Ingredienser
kan være korall, chitosan, alger, og skjellsand. Mange har merket store
bedringer i helseproblemer ved å rense vann på denne måten. Neste
kategori er kullfilterkanner. Her finnes det en rekke varianter på
markedet, og ikke alle er like gode. Videre har en filter som skrues på
springen og flere kategorier større installasjoner med opp til 4 ulike
karbon, osmose og UVA filtre.
Det
må bli en vurderingssak hvilket nivå en vil legge seg på, og husk at
det finnes både gode og dårlige produkter på markedet.
Væskeinntak
og væsketap
Det
er ikke likegyldig hva du drikker. Husk at te, kaffe og alkohol virker uttørrende.
For å kompensere må du drikke like mye vann i tillegg. Litt avhengig av
miljø og aktivitetsnivå, trenger vi 1-3 liter rent vann hver dag. Vil du
erstatte noe av vanninntaket med andre ting, kan du drikke for eksempel
urtete eller utvannet fruktjuice. Det er viktig at det du drikker ikke
inneholder for mye salt eller sukker. Unngå
for mye kullsyreholdig vann, dette inneholder ofte mye salt og virker i
tillegg syredannende på kroppens pH-verdi. Vanlig
rent vann har enestående egenskaper og er og blir den beste og billigste
tørsteslukker.
Det
du tar inn av væske, vil komme ut via urin, avføring, pust og fordampes
gjennom huden. Svetter du mye, er fysisk svært aktiv eller har diaré,
vil du miste mer væske og må følgelig drikke mer. Selv om du drikker
relativt mye vann, er det flere ting som påvirker hvordan kroppen kan
utnytte seg av det, bl.a kroppens saltinnhold. Hvordan du drikker, spiller
også stor rolle. En liter vann på ”styrten” vil renne tvers gjennom
systemet og belaste nyrene unødvendig. Drikk mindre mengder med jevne
mellomrom gjennom hele dagen. Den beste måten å få dette til på er å
ha en vannflaske ved siden av seg hvor enn du er. Prøv å blande i noen
dråper sitron – eller limesaft hvis du syns det smaker bedre. Det
viktige er å ha vannet lett tilgjengelig.
Tro
meg; det blir snart en vane, og du vil komme til å kjenne at kroppen
fungerer bedre. Bare prøv!
Turid
Tarabay, 18.mai 2004
|